Jeg kan ikke gi et nøyaktig tidspunkt for når det skjedde, for så opptatt er jeg tross alt ikke av disse tingene, selv om mine valg av bloggetema muligens kan antyde det.
Men på et eller annet tidspunkt ble det her i Norge comme il faut å tilkjennegi sin militære uvitenhet, nermest som et adelsmerke for ens personlige fredelighet, og som en demonstrasjon av våre flotte sinnelag.
Min interesse for militære ting brakte meg derfor pladask inn i de ondes rekker, sammen med Otto og Doffen og Idi Amin.
Jeg og Otto. The evil twins liksom.
Mye det samme med militærkunnskaper og voldelighet. På en måde.
I dag står vi i en situasjon der Gadaffi-regimets bombing av ei kolonne T-72 fra en opprørsallianse, blir oppfattet som bombing av et demonstrasjonstog i Norge.
Journalister som har som betalt jobb å opplyse det norske folket om krigshandlinger rundt omkring i verden, de omtaler en PPK som "tanks" og en RPG-7 som en "bazooka".
Det verste er likevel at så få i dag ser forskjellen på sivile og militære mål.
Alle militærpolitikere fordømmer faste kystbefestninger i Norge som proteksjonistiske, og vil ha alt satset på bombefly for å verge landet militært.
Luftvern er også noe militærpolitikere flest ikke liker å høre snakk om; angrep er det beste forsvar messes det.
Jeg kunne gitt mange eksempler på at angrep ikke nødvendigvis er det beste forsvar.
Men jeg innser i stadig økende grad at mine ord har veldig lite for seg; de veier lite.
Jeg får slå meg til tåls med at Otto sikkert ville nikket anerkjennende til mye av det jeg sier.
Han var ikke det grann interessert i å erobre verden, han heller.
Han ville bare at Tyskland skulle få utvikle seg i fred for ytre press fra kolonimaktene.
Kanskje det var hans preferanse for fashion som ga ham rykte som europas store krigshisser?
Prøysserhjelm med pigg har jo definitivt en viss militær attitude over seg, og dessuten er det seierherrene som definerer historien, og seierherren var ikke tysker.
Den som vil ha fred forbereder seg på krig, sa Otto.
Ikke akkurat "positiv tenkning" fra Otto altså, men svært realistisk.
Jaja, kumbaya for denne gang.
Nå skal vi drikke øl.
Tysk.
...
No comments:
Post a Comment