Nils Klim (Ludvig Holberg 1741)

...

Boka er hva vi kan kalle satirisk fantasy.

Formen er kvasi-dokumentar (mockumentary)

Boka ble selvfølgelig forbudt i pietismens skandinavia, og måtte trykkes i Tyskland.

Innholdet:

Nils Klim har mange ambisjoner, men smått med penger.

Han reiser til Mare minne hullet i Rothaugen ved Fløyen, ei grotte utenfor Bergen.

Der vil han gjøre seg kjent som grotteforsker, men istedet slites tauet i to.

Istedet for å slå seg ihjel, så viser det seg at jorda er hul innvendig, med et indre verdensrom.

Den gode mann går så i bane rundt ei planet inne i planeten; Nazar.

Etter landingen finner Nilsemannen ut at planeten er befolket med kloke trær, som minner mistenkelig mye om Tolkiens snakkende og menneskeliknende trær.

Trærne kaller ham for Scabba, og setter ham til å være hoffløpegutt; dette er den ambisiøse akademikeren ikke riktig fornøyd med.

Klims ambisjoner bringer ham etterhvert opp i problemer, og han blir først dødsdømt, siden heller landsforvist til firmamentet, som er vrangsiden av den hule jordkloden.

På firmamentet regjerer apene, som minner oss mest om apene i Planet of the apes, bare mye mer umodne og impulsive.

I denne lettsindige settingen blomstrer Klim og gjør stor suksess som parykkmaker, men også her ender det til slutt med ulykke for ham, og han blir galleislave.

I det galleien forliser og bare Klim overlever, tas han hånd om av en stamme som består av svært primitive mennesker.

Men Klim ser potensialet, og han blir til slutt en svært mektig keiser.

Nils Klim er i starten en god keiser, men han korrumperes av makten.

Til slutt blir tyrannen Klim avsatt, og under rømningen faller han igjen ned i et hull, og havner da utenfor Bergen igjen.

Som i all god satire er innholdet i historien bare en unnskyldning for å drive harselas med samtiden.

Men overraskende mange av Holbergs observasjoner, er fremdeles aktuelle i dag.

Den beste delen er når Klim som keiser leser de hemmelige skriftene fra oppdagelsesreisende i Europa; dette er festelig lesning.

Holberg harselerer også mye med dem som bruker semantikk for semantikkens egen skyld, og de kloke trærne bruker like godt offentlig debatt som en slags wrestling i retorikk; og man vedder penger på hvem som blir vinneren.

Ingen bryr seg om hvem som har rett eller feil, bare de vinner diskusjonene.

Og blir debattantene for for slappe, så blir de øset opp av folk på sidelinja.

...