...
Dette er visstnok en serie.
Jeg har bare lest denne ene boka, og anmelder den som frittstående.
Handlingen:
Jasmin Alavi forsvinner under illevarslende omstendigheter fra sitt utrygge opphold i Norge.
Advokaten hennes Svend Foyn, og St. Bernardshunden Hulda, tar opp tråden for å finne ut hva som har skjedd med henne.
Foyn får etterhvert ferten av en større sak enn først antatt, med forgreininger både til de iranske opposisjonsmiljøene, og mer tvilsomme deler av den norske godhetsindustrien.
Boka er lettlest, med litt av den samme halvsatiriske stilen som Jo Nesby skriver i.
Det er befriende å lese norske bøker der ikke alle de usympatiske og sleipe folka er karikaturaktige høiremænder og FrP-menn; kanskje jeg må revurdere min avsmak mot nyere norsk litteratur?
Hovedpersonen Svend Foyn er forsåvidt glad i det sterke, slik gode menn skal være, men han er heldigvis ikke gjordt om til nok en Hammer-figur, som sloss med Kong Alkohol (puster lettet ut)
Hovedpersonens familieliv er også befriende ukomplisert, omtrent slik som med Poirot (good)
Boka kan anbefales for oss som liker spenningsbøker i krimsegmentet.
Dersom du heller ser filmer i sort-kvitt med polske og tjekkiske regisører, der innholdet er noen folk som leser poesi rundt et cafèbord, så bare fortsett med det du.
Hver sin lyst; så også i denne boka.
...
No comments:
Post a Comment