Hollywood kommer gjerne opp med krigsfilmer som Inglorious Basterds når de skal tilnærme seg Hitlers verdenskrig.
Imens lager franskmennene filmer som La Rafle; hver sin smak.
16. Juli 1942 er Frankrike kun en skygge av seg selv, og totalt underkuet av nazistene.
På denne dag beordrer Vichyregimet 9000 franske politifolk til å jobbe med deportering av jøder.
Ugjerningen utføres etter sterkt press fra Adolf Hitler, men mange politifolk plages likevel med sitt personlige ansvar.
Det er anatomien i et folkemord som beskrives, trinn for trinn mot holocaust.
Først jødestjernene, så fjernes jøder fra offentlige verv.
Så kommer ghettofiseringen, og til slutt den endelige løsningen, som tyskerne kalte dette for.
Vi ser barn som fører seg selv og sine foreldre og søsken i døden, gang på gang.
Fordi de er barn og sier feil ting på feil tidspunkt, til feil mennesker.
Barna leker razzia, og bytter på å være politi og jøde.
Filmen har ellers et av de bedre hitlerportrettene i filmhistorien.
Og husk at historie ikke er Lord of The Rings med dårligere effekter.
Dette er virkelige ting, som har hendt med virkelige mennesker, i virkelighetens verden.
Jeg har aldri likt jødehatet.
...
No comments:
Post a Comment