Hjertesukk

Jeg kan ikke gi et nøyaktig tidspunkt for når det skjedde, for så opptatt er jeg tross alt ikke av disse tingene, selv om mine valg av bloggetema muligens kan antyde det.

Men på et eller annet tidspunkt ble det her i Norge comme il faut å tilkjennegi sin militære uvitenhet, nermest som et adelsmerke for ens personlige fredelighet, og som en demonstrasjon av våre flotte sinnelag.

Min interesse for militære ting brakte meg derfor pladask inn i de ondes rekker, sammen med Otto og Doffen og Idi Amin.

Jeg og Otto. The evil twins liksom.

Mye det samme med militærkunnskaper og voldelighet. På en måde.

I dag står vi i en situasjon der Gadaffi-regimets bombing av ei kolonne T-72 fra en opprørsallianse, blir oppfattet som bombing av et demonstrasjonstog i Norge.

Journalister som har som betalt jobb å opplyse det norske folket om krigshandlinger rundt omkring i verden, de omtaler en PPK som "tanks" og en RPG-7 som en "bazooka".

Det verste er likevel at så få i dag ser forskjellen på sivile og militære mål.

Alle militærpolitikere fordømmer faste kystbefestninger i Norge som proteksjonistiske, og vil ha alt satset på bombefly for å verge landet militært.

Luftvern er også noe militærpolitikere flest ikke liker å høre snakk om; angrep er det beste forsvar messes det.

Jeg kunne gitt mange eksempler på at angrep ikke nødvendigvis er det beste forsvar.

Men jeg innser i stadig økende grad at mine ord har veldig lite for seg; de veier lite.

Jeg får slå meg til tåls med at Otto sikkert ville nikket anerkjennende til mye av det jeg sier.

Han var ikke det grann interessert i å erobre verden, han heller.

Han ville bare at Tyskland skulle få utvikle seg i fred for ytre press fra kolonimaktene.

Kanskje det var hans preferanse for fashion som ga ham rykte som europas store krigshisser?

Prøysserhjelm med pigg har jo definitivt en viss militær attitude over seg, og dessuten er det seierherrene som definerer historien, og seierherren var ikke tysker.

Den som vil ha fred forbereder seg på krig, sa Otto.

Ikke akkurat "positiv tenkning" fra Otto altså, men svært realistisk.

Jaja, kumbaya for denne gang.

Nå skal vi drikke øl.

Tysk.

...

1066

...

År 1066 ble det gamle England okkupert av utlendinger fra normandie, i et klassisk plyndretokt.

Dette skjedde til tross for heroisk lokal motstand.

Utlendingene fra kontinentet for grusomt frem mot de lokale sivile, og i de engelske shire ble okkupantene kalt for orker, som i Tolkien; et delvis negativt og delvis nøytralt ladet ord, lik det mexicanske gringo.

Det gamle England døde i slaget ved Hastings sammen med sin konge.

Nederlaget ved Hastings skyldes tildels at vikinger nettopp hadde svekket engelskmennene med et stort herjetokt (som med hell var slått tilbake militært) men nederlaget skyldes også de kontinentale styrkenes mer moderne krigsteknologi, og en god porsjon uflaks.

Mange engelskmenn møtte opp utslitte og skadde fra vikingkampene på slagmarken, for å gjøre en innsats for å bli kvitt orkenes drap og voldtekter.

Det var en stor folkelig mobilisering mot invasjonsstyrken.

Men intet er nytt under solen (Forkynneren, bibelen) det er sikkert.
Og det å ha rettferdigheten på sin side har aldri forhindret et eneste militært nederlag.

En ikke ukjent Vilhelm vant slaget, der rivalkongen altså døde personlig i kampene.

Lokalbefolkningen ble deretter fratatt eiendomsretten til sine egne åkre, i sine egne shire.

Og kvinnene i England mistet nesten alle hevdvunne rettigheter som de allerede hadde, under dette nye regimet, inkludert retten til å arve sine foreldre.

Først i 1882 fikk engelske kvinner de samme rettigheter som de mistet etter nederlaget i 1066.

Noe å tenke på for alle dem i landet som alltid skal fremheve det kontinentales fortreffelighet i møte med den nordiske kulturkrets, som England jo var og er en del av.

I det hele tatt er norsk historisk fokus ganske merkelig.

Man hefter seg mye med byggestiler på obskure sjøhus eller utedasser i indre østfold, men tar ikke tak i kriger og slag som faktisk har medført enorme omveltninger.

Et nordisk inspirert England ble med makt omgjordt i det kontinentale bildet.

Og likestillingen i England ble satt kraftig tilbake i flere hundre år.

Og forøvrig mener jeg at vi burde styrke kystartilleriet og ha mer bakkebasert luftvern.

...

The Smiths - Paint a vulgar picture

Luftslottet som sprengtes (Stieg Larsson 2007)

...

Siste boka i trilogien om Lisbeth Salander og Millennium-gjengen fortsetter direkte der del 2 sluttet, og det anbefales å lese kronologisk og sammenhengende.

Well Well:

Lisbeth og Zalatsjenko har overlevd bataljen på Gosseberga, og begge to innlegges på det samme sykehuset, med bevoktning.

Ronald Niedermann har unnsluppet politiet, og etterlater seg en tråd av død og fordervelse på sin ferd.

Millennium-gjengen kjemper for å få fram sannheten i saken, mens de mer nidkjære delene av etterretningstjenestene konspirerer for å få slettet alle spor.

Mye av det disse maktmenneskene har foretatt seg i "sikkerhetens interesse" tåler ikke dagens lys.

Et av de sporene som de vil slette er Lisbeth Salander selv, og de går til slutt inn for å få henne erklært sinnsyk og tvangsinnlagt forever, hos den korrupte psykiateren Teleborian.

Mye av boka går med til prosessen mot Salander, og trilogien får en verdig og grei avslutning.

Likevel bærer boka preg av at det var planlagt ei 4. bok, da forfatteren selv døde.

...

Camera Obscura - Honey in the sun

Utlendingenes årvisse norske voldtektsfest er i gang igjen

...

Det ser ut til at et alvorlig spørsmål som jeg tidligere stilte (i bloggs form) allerede er besvart.

Forutsigbart, men likevel trist som faen, dette her.

Gulebloggen vil følge opp saken.

Merk dere hvem som sier hva i voldtektsdebatten, og hvilke parti eller interesser debattantene representerer.

Merk dere hvem rasistene er, og merk dere hvem voldtektsmennenes apologeter er.

Så får vi vanlige folk rydde opp når støvet har lagt seg, slik vi alltid har gjordt, i uminnelige tider.

Jeg vil minne om at krigsseilerne, veteranene fra Libanon, og mange andre har hatt sin egen personlige storeslem av angst og uro (PTSD) uten å ende opp som overrepresentert som gjerningsmenn i voldtektsstatistikkene.

Heller ikke flyktninger i fra Vietnamkrigen, som er den verste krigen av alle i moderne tider, har endt opp som overrepresentert i voldtektsstatistikkene.

Soldater flest har en indre disiplin, som holder dem for gode til denslags dritt.

Det er en hån av både soldater og menn generelt å unnskylde begåtte voldtekter med at gjerningsmannen har krigsopplevelser i baggasjen.

Det er ikke engang skikkelig bevist at gjerningsmennene i det hele tatt har noen krigsopplevelser bak seg.

Dette er noe som bare automatisk antas uten å kontrollere det, fordi der foregår som kjent endel kriging rundt omkring i verden, og mange kommer reisende til Norge derfra.

Jeg mener: Hvilken troverdighet har en voldtektsmann?

Hans eventuelle krigsopplevelser kan være dikt for å oppnå opphold i Norge, for alt vi vet.

Merk dere også at noen vil bagatellisere overfallsvoldtekter, fordi det er liten odds for å bli rammet personlig av det.

Dette er gjerne de samme menneskene som bagatelliserer terror, av samme årsaker.

Merk dere hvem disse folka er, og hvilke interesser de representerer.

Myndighetene våre vil antageligvis møte den utfordringen som nå foreligger i overfallsvoldtekter med usynliggjøring av problemstillingen, denne gangen som alle ganger før.

Premissleverandørene vil også denne gangen bli utkommandert på sin post i media, og fokusere på et problem som likner; konemishandling og sexpress i ekteskapet.

For vi har en elefant i rommet, og den skal ingen snakke om.

Istedet skal vi snakke om at nordmenn oppfører seg så uendelig mye verre innad i ekteskapet enn folk i fra Somalia, Afghanistan, Libya, Tyrkia, Irak und so weiter.

Sånn at disse gruppevoldtektene på åpen gate vel egentlig ikke er så mye å bråke med?

For nordmenn er jo alltid verst, ikke sant?

Noe annet blir vel rasisme?

Javel?!

Bevis det. Bevis at nordmenn er de verste ektemakene i verden.

Og by the way: Om nordmenn mot formodning er de verste ektemakene i verden, så er det fortsatt ikke nordmenn som overfaller kvinner på åpen gate i Oslo.

...

Jenta som lekte med ilden (Stieg Larsson 2006)

...

Boka er en fortsettelse på Menn som hater kvinner og jeg anbefaler kronologisk lesing.

Karakterene i boka er allerede grundig innarbeidet i første del, og man forstår karakterene bedre slik.

Okke som: To freelancere tilknyttet tidsskriftet Millennium er på sporet av trafficking i Sverige, og myrdes av gangstere.

På grunn av ren uflaks og tilfeldigheter blir Lisbeth Salander etterlyst i forbindelse med drapene, og hun går i dekning for å drive sin egen etterforskning og problemløsning.

Blomkvist og Millennium begynner også sin egen etterforskning.

Salander finner ut mye om sitt faderlige opphav i denne boka, og han var mye mer enn bare ei forfyllet bølle og en konemishandler.

I denne boka introduseres også gangsteren Niedermann, en diger slosskjempe.

Holdningene til elementer innen statens overvåking er tatt på kornet.

...

Tha måddaføkkin` polls from Hell

Very well: Vi hører iblandt folk sukke om at de gjerne skulle levd før i tiden, og kjempet i den tidens kamper, den gang ting virkelig betydde noe.

Tapper kamp mot nazismen og hiv ohoi til sjøs, whackeli-doo og Paddyboy O`Shamus mot engelskmannens hovmod und so weiter.

Eller kanskje kjempet for kvinnefrigjøring i en forgangen tid, der norske kvinner ble gruppevoldtatt av menn med fælt kvinnesyn på åpen gate....nei vent nå litt...

Men sjangsen er vel stor for at vi som er dumme i dag, også ville vært dumme i gamledager.

Og de som er middelmådige eller smarte ville fortsatt vært dette, også om de levde i dampmaskinens tidsalder, eller levde i seilskutetiden for den del.

Vår tids kamper er viktigere enn fortidens kamper, fordi disse kampene skjer i nåtid.

Vi kan forandre noe i nåtiden, og fortiden kan vi jo bare lære noe av.

Og viljen til læring av fortiden er jo ellers ikke påfallende for tiden.

Rolv Wesenlund var vel noe i retning av profetisk, da han allerede på 1980-tallet advarte oss mot historieløsheten i Norge.

Datalagringsdirektivet, mi-lads. DLD i Norge. Høire og Arbeiderpartiets felles barn er født.

Hvem av oss kjenner igjen en viktig kamp når vi ser den?

Den samme mennesketypen som advarte oss i mot nazismen?

Og som ingen hørte på, den gangen heller?

Vel gulebloggen opprettet en ny poll i dag.

Og det har blitt endel polls.

Gulebloggens polls vil bli fulgt opp på dette innlegget her, etterhvert som de er fullførte.

På grunn av lave lesertall går alle polls over svært lang tid.

Shalom og kumbaya mi-lads.

Hasta la victoria siempre.

...

Menn som hater kvinner (Stieg Larsson 2005)

...

I krim-segmentet er trilogien til Stieg Larsson i en helt egen klasse for seg.

Persongalleriet er blomstrende og troverdig, sin orginalitet til tross.

Spenningslitteratur blir ikke bedre enn dette, iallefall har ikke jeg oppdaget det.

Hovedpersonene i boka er sånne folk som vi alle skulle ønske fantes i virkeligheten.

Journalisten med integritet og vett; Mikael Blomkvist.

Superhackeren med sosial samvittighet; Lisbeth Salander.

Bedriftstycoonen med rettferdighetssans; Henrik Vanger.

Handlingen

Vanger hyrer Blomkvist til et relativt obskurt oppdrag utenfor folkeskikken, og journalisten takker ja under meget sterk tvil.

Blomkvist har nettopp gått på en supersmell i rettsapparatet, først lurt opp i stry, og deretter dømt for æreskrenkelse av en mektig businessmann og banditt.

Blomkvist takker som sagt ja, mest for å ivareta magasinet Millennium ved aktiv skadebegrensing.

Offisielt skal Blomkvist skrive Vanger-konsernets historie, uoffisielt skal han nøste opp en gammel forsvinningssak i fra 1966.

Etterhvert får Blomkvist ferten av større ting enn det obskure oppdraget i ødemarken, og han får god hjelp av hackeren Salander, som forøvrig har sine egne problemer å stri med; blandt annet en særdeles utrivelig og uetisk formynder som kontrollerer pengene hennes i tråd med den sosialdemokratiske lære.

Det kjekke med bøkenes verden er at i denne fiksjonenes verden skjer faktisk rettferdigheten fyldest iblandt; så også i denne boka.

Pakket får faktisk som fortjent til slutt, og hjertet synger av glede.

Boka anbefales. Gled deg.

...