Mad Men er en TV-serie (YO) der handlingen er hentet fra marketing, i fra 1960-tallets rasistiske og sexistiske USA.
Såvidt jeg kan bedømme det, så gir denne serien et realistisk bilde av holdninger og føringer i middelklasse-USA tidlig på 1960-tallet.
Det slår meg videre som åpenbart at denne serien også gir en perfekt gjengivelse av verdensbildet til Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet.
Dette er nemlig nøyaktig slik disse to partiene ser for seg at Norge anno 2011 ser ut; vi nordmenn er slik som i denne serien: vi er rasistiske og sexistiske (men heldigvis er alle utlendingene veldig mye bedre enn oss, så derfor må vi få mest mulig av dem inn i landet, og slik få bukt med både rasismen og sexismen)
Forstår vi dette, så forstår vi også hvorfor ting og tang i Norge ser ut slik som det gjør.
Vi forsøker å finne veien fram i Jotunheimen med et bykart over New York.
Og bykartet er dessuten 50 år gammelt.
Sekstiåtterne har et demografisk overtak i Norge, og dersom du skal gjøre politisk karriere her til lands, så må du lire av deg sånne ting som sekstiåtterne liker å høre på.
Et demografisk overtak betyr samtidig et demokratisk overtak; sånn er det bare.
Flertallet styrer politikken.
Storparten av Norges progressive krefter (venstresiden) sitter altså ikke bare fast i ei hengemyr i USA, men vi har stått der i myra og jodlet siden 1968.
Og absolutely nothing tyder på at vi har tenkt å gi oss i veg videre ennå.
Og samtidig som vi nordmenn er verdens fæleste møkkamennesker (iallefall de kvite heterofile arbeidende mennene) så skal vi samtidig i dobbelthetens tåkeheim redde hele verden gjennom både samtaleterapi og bombekampanjer, og vi skal redde miljøet med økt oljeproduksjon og høye strømpriser for de fattige.
Store ting forventes av akkurat det samme bittelille landet som man ikke kan få kritisert hardt nok.
Fortsatt noen som lurer på hvorfor venstresidens klarttenkende mennesker drikker så mye?
Hva skal vi med fiender, med slike venner?
...
No comments:
Post a Comment