Hjertesukk

Jeg kan ikke gi et nøyaktig tidspunkt for når det skjedde, for så opptatt er jeg tross alt ikke av disse tingene, selv om mine valg av bloggetema muligens kan antyde det.

Men på et eller annet tidspunkt ble det her i Norge comme il faut å tilkjennegi sin militære uvitenhet, nermest som et adelsmerke for ens personlige fredelighet, og som en demonstrasjon av våre flotte sinnelag.

Min interesse for militære ting brakte meg derfor pladask inn i de ondes rekker, sammen med Otto og Doffen og Idi Amin.

Jeg og Otto. The evil twins liksom.

Mye det samme med militærkunnskaper og voldelighet. På en måde.

I dag står vi i en situasjon der Gadaffi-regimets bombing av ei kolonne T-72 fra en opprørsallianse, blir oppfattet som bombing av et demonstrasjonstog i Norge.

Journalister som har som betalt jobb å opplyse det norske folket om krigshandlinger rundt omkring i verden, de omtaler en PPK som "tanks" og en RPG-7 som en "bazooka".

Det verste er likevel at så få i dag ser forskjellen på sivile og militære mål.

Alle militærpolitikere fordømmer faste kystbefestninger i Norge som proteksjonistiske, og vil ha alt satset på bombefly for å verge landet militært.

Luftvern er også noe militærpolitikere flest ikke liker å høre snakk om; angrep er det beste forsvar messes det.

Jeg kunne gitt mange eksempler på at angrep ikke nødvendigvis er det beste forsvar.

Men jeg innser i stadig økende grad at mine ord har veldig lite for seg; de veier lite.

Jeg får slå meg til tåls med at Otto sikkert ville nikket anerkjennende til mye av det jeg sier.

Han var ikke det grann interessert i å erobre verden, han heller.

Han ville bare at Tyskland skulle få utvikle seg i fred for ytre press fra kolonimaktene.

Kanskje det var hans preferanse for fashion som ga ham rykte som europas store krigshisser?

Prøysserhjelm med pigg har jo definitivt en viss militær attitude over seg, og dessuten er det seierherrene som definerer historien, og seierherren var ikke tysker.

Den som vil ha fred forbereder seg på krig, sa Otto.

Ikke akkurat "positiv tenkning" fra Otto altså, men svært realistisk.

Jaja, kumbaya for denne gang.

Nå skal vi drikke øl.

Tysk.

...

5 Millioner

Norge har fem (5) millioner innbyggere nå.

Da sånne som meg var små, så hadde vi 4 millioner innbyggere.

Nordmenn og samer.

Stabilt og uforanderlig.

Tiår etter tiår; fire millioner.

Skrevet i stein.

Jon Michelet ønsket seg en million innvandrere til Norge i sin tid.

Og vel: Nå er de her (fanfare)

Om det var en god idè å øke folketallet med en million, her oppe ved polarsirkelen, det kan bare fremtiden vise.

Alle vi som fortsatt har vår elementære innsikt i pluss og minus intakt, vi innser jo at en million nye innbyggere i en homogen nasjonalstat på 4 millioner innbyggere får sine konsekvenser; og den mest påfallende konsekvensen er økt forbruk.

For sånne som meg er dette logisk, men vi blir jo færre og færre i den offentlige debatten for hvert år som går.

Vi har jo blitt vante til å erfare ymse tullebukkers brønnpissing og sjølpisking her til lands (ikke minst rundt juletider) men sjelden ser vi disse tøysemenneskenes agenda mer avkledd, enn når de samme aktørene både påbyr innvandring og forbyr forbruksvekst.

Hva feiler det disse menneskene?

Ser de ikke at det ene henger sammen med det andre?

Eller bare later de som om de ikke ser det?

Jeg har en mistanke om at de, liksom min tunghørte gamle kongepuddel, bare hører det som de har lyst til å høre.

Mer mennesker krever mer mat, mer vann, mer boliger, mer skoler, mer sykehus, mer politi (ja dèt også) og mer generell infrastruktur und so weiter.

Og dette skal liksom være en gal ting?

At vår nasjonalstats egne innbyggere får mat, vann, bolig, skole, sykehus, politi og infrastruktur?

Husk alltid på at (så provoserende som det enn måtte være) så er det ikke petterstordalenaktig rikmannsforbruk som står for størsteparten av forbruket.

Mesteparten av forbruket består i at vanlige mennesker trenger vanlige ting, i helt vanlige arbeiderliv.

Det er massene som teller.

Børsmiljøenes prangende sløseri er parasittisme, men er også i den store sammenhengen uviktig, som annet enn en følelsesladd symbolsak.

Det er mange gode grunner til at SV og Arbeiderpartiet må utraderes, men deres hykleri er den definitivt søteste og mest velsmakende grunnen.

...

Snapphane

2005 var året da Norge hadde vært en selvstendig nasjon i akkurat 100 år.

De som satt i landets styre og stell den gangen syntes ikke at denne anledningen var verdig nok til en skikkelig feiring, men litt "markering" av de 100 år fant de likevel litt rom for.

Slik disse "markeringene" etterhvert tok form, så minte det hele meg mest om den type markering som våre venner hundene driver med.

Markeringene endte opp med en orgie i den sjølforakten som Norges antinasjonale styringselite har blitt så kjente for, i både innland og utland.

Fraser som "nasjonalisme importert fra Tyskland" og "et lite lutfattig land" gikk igjen i de aller fleste av disse markeringstalene.

Taler som aldri var ment å skulle bidra til å feire 100 år i selvstendighet, men heller nærmest beklage selvstendigheten, med ymse antinasjonale skillingsviser.

Vi får håpe at iallefall de involverte talerne sjøl hadde glede av at de fikk markert sitt ståsted så ettertrykkelig; vi andre får heller prøve å bare glemme denne flausen, så godt vi bare klarer.

Prikken over i-en ble serien "Drømmen om Norge" på 12 episoder, som var statsstøttet med 80 millioner kroner.

Her framstilles Norge og nordmenn på en måte som må kunne kalles rasistisk.

Å framstille for eksempel pakistanere eller samer på et liknende vis, ville antageligvis ført til både anmeldelse og domfellelse av filmskaperne.

Selv om serien ikke forteller oss noe om hva kunstnerstanden synes om Norge og nordmenn, så får vi likevel en klar og tydelig "markering" av hva filmskaperne sjøl mener om Norge og nordmenn.

Videre får vi et pekepinn på hva oppdragsgiverne til filmskaperne synes om Norge og nordmenn.

Jeg er ikke "rystet" eller "sjokkert" over dette her, og jeg synes vel at det har gått litt inflasjon i akkurat det der med sjokk og rystelser og sånt.

Men jeg kan ikke se at det kan komme noe godt sluttresultat ut av all denne markeringen; som renner ovenfra og ned.

...