Showing posts with label flagellanteri. Show all posts
Showing posts with label flagellanteri. Show all posts

Sunday, 1 May 2011

Boikott




I dag er det 1. Mai. Internasjonalismens dag. Globalistenes egen julaften.
Og arbeidere som Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg skal tale til plebeierne; tale til meg.
Tale mer om viktigheten av DLD perhaps? Eller kanskje tale mer om viktigheten av å konkurranseutsette alt det offentlige, utenom fengselsvesenet da sjølsagt?

Og jeg kjenner bare en dyp indre tretthet.
At 17. Mai skal boikottes er allerede bestemt, og jeg tar likegodt med 1. Mai i det samme rennet.
For jeg er så inderlig lei av brønnpissing og sjølpisking; lei av å krype.


Nordmenn skal krype for det kontinentale europa, som har praktisert renskåret rasistisk imperialisme, og sabotert kvinnefrigjøringen i uminnelige tider.

Nordmenn skal krype for USA, som har begått folkemord, blandt annet på cherokee, og sabotert demokratiet i latin-amerika til fordel for de multinasjonale konsern.

Nordmenn skal krype for den islamske kulturkrets, som har praktisert slaveri aller lengst, og ikke engang vurderer å påbegynne kvinnefrigjøringen.

Nordmenn skal krype for Russland, som alltid har vært aggressivt militaristiske, og der folket drikker seg fra sans og samling i sin fattige elendighet.

Ja finnes der i det hele tatt en kultur vi nordmenn ikke skal krype for?
Selv afrikanerne, som i generasjon etter generasjon klarer å opprettholde en utmattende produksjon av kvinnemishandling og korrupsjon, forventes vi nordmenn å krype for i ærbødig skam.

Det er blitt comme il faut å benekte at vi i det hele tatt har noe som heter den nordiske kulturkrets; selv om det bare det til å studere arkitektur, mote, språk, båtbygging, matlaging og whatever er mer enn nok til å se med egne øyne at dette slett ikke er russisk eller latinsk inspirert kopiering.
Og majoriteten skal dekonstrueres, heter det så fint, hva nå enn dèt skal bety.

Jeg melder meg ut av dette. Jeg vil ikke være med lenger.
Køen foran brønnen (den som skal pisses i) - jeg takker som byr og snur ryggen til.

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: Sjølforakt er ikke veien til noe positivt.

Jesus sa elsk din neste som deg selv.

Han sa ikke piss i brønnen og stup rett oppi.

Og med tanke på vår nordiske drikkekultur, så har vi nordmenn neppe tatt varig skade av den undervurderte og tildels forhatte pietismen (look to Russia) heller, bare så dèt er nevnt.

Og misforstå meg nå med litt velvilje: Jeg misliker faktisk bitching and whining temmelig åpenlyst, og synes at landet vårt sannelig har nok av både rystede og sjokkerte sjeler.
Både kvite og kulørte klagefanter og sutrekopper er ikke akkurat akutt mangelvare i dette rare men velfungerende sosialdemokratiet, her oppe ved polarsirkelen.

Faktisk har jeg stor sans for en viss professor (Per) sine betraktninger.
Og peremannen er nok mye smartere enn meg, for all del, han er jo professor, men jeg tror likevel at jeg ser èn (1) ting klarere en ham: Jeg tror at den massive brønnpissekampanjen fra lederskapshold i Norge, den kampanjen som alltid retter seg nedover, gjerne retter seg i mot "østkantsfolk" i Oslo, og generelt retter seg i mot mennesker på livets skyggeside, den kampanjen har en klar sammenheng med den tsunami av sutring og irrasjonell misnøye vi erfarer; ta en safari i Dagbladets kommentarfelter.

Det har nemlig noe med makt og avmakt å gjøre.
Det handler om såret stolthet, og det handler om at budbringeren ofte blir "feil" i forhold til budskapet.
Når syrlighetene kommer fra fortapte satirikere i kummen, som meg, later folk til å både ta til seg budskapet, og å reagere med forståelse og vennlighet.
Når derimot en mann som Rimi-Hagen svinger pisken mot grådigheten til arbeiderne, i fra preikestolen i kjerka, da blir det noe som skurrer.
At bloggere som Konrad Kødd harselerer med Norge og nordmenn er greit for de aller fleste.
Men når ministere og andre "store folk" gjør akkurat den samme harseleringen, gjerne på TV eller i radio, eller iallefall i ei avis, og med EU-flagget vaiende bak seg og FN-stillinger i blikket, billedelig talt, så får det hele en mer usmaklig og maktmisbrukende kontonasjon.

Selv little people liker ikke å få big people sine urinpotter tømt nedover nakken.
Og vi får en ekkel smak i munnen av all denne påtvungne støvelslikkingen i lengden.
Spesielt når big people sine hånflir sitter så løst om kjeften som nå.

Som han i Orions Belte sa: Som en frosk i en brønn.

Jaja, kumbaya allesammen; og feir dagen med måte :)



...


Sunday, 2 January 2011

5 Millioner




Norge har fem (5) millioner innbyggere nå.
Da sånne som meg var små, så hadde vi 4 millioner innbyggere.

Nordmenn og samer.
Stabilt og uforanderlig.
Tiår etter tiår; fire millioner.
Skrevet i stein.

Jon Michelet ønsket seg en million innvandrere til Norge i sin tid.
Og vel: Nå er de her (fanfare)
Om det var en god idè å øke folketallet med en million, her oppe ved polarsirkelen, det kan bare fremtiden vise.

Alle vi som fortsatt har vår elementære innsikt i pluss og minus intakt, vi innser jo at en million nye innbyggere i en homogen nasjonalstat på 4 millioner innbyggere får sine konsekvenser; og den mest påfallende konsekvensen er økt forbruk.
For sånne som meg er dette logisk, men vi blir jo færre og færre i den offentlige debatten for hvert år som går.

Vi har jo blitt vante til å erfare ymse tullebukkers brønnpissing og sjølpisking her til lands (ikke minst rundt juletider) men sjelden ser vi disse tøysemenneskenes agenda mer avkledd, enn når de samme aktørene både påbyr innvandring og forbyr forbruksvekst.

Hva feiler det disse menneskene?
Ser de ikke at det ene henger sammen med det andre?
Eller bare later de som om de ikke ser det?
Jeg har en mistanke om at de, liksom min tunghørte gamle kongepuddel, bare hører det som de har lyst til å høre.

Mer mennesker krever mer mat, mer vann, mer boliger, mer skoler, mer sykehus, mer politi (ja dèt også) og mer generell infrastruktur und so weiter.
Og dette skal liksom være en gal ting?
At vår nasjonalstats egne innbyggere får mat, vann, bolig, skole, sykehus, politi og infrastruktur?

Husk alltid på at (så provoserende som det enn måtte være) så er det ikke petterstordalenaktig rikmannsforbruk som står for størsteparten av forbruket.
Mesteparten av forbruket består i at vanlige mennesker trenger vanlige ting, i helt vanlige arbeiderliv.
Det er massene som teller.
Børsmiljøenes prangende sløseri er parasittisme, men er også i den store sammenhengen uviktig, som annet enn en følelsesladd symbolsak.

Det er mange gode grunner til at SV og Arbeiderpartiet må utraderes, men deres hykleri er den definitivt søteste og mest velsmakende grunnen.



...

Tuesday, 19 October 2010

Dagens utvalgte sjølpisking




Norge har sannelig mange flagellanter i aksjon.
Ja ikke sånne religiøse da, men sånne sekulære.

Før var de lette å kjenne igjen visuelt; det var noe med lilla eller beige fløyelsbukser, fotformsko og generelt temmelig flagrende gevanter.
Håret deres var gjerne langt og uflidd, de hadde ofte sånne runde briller som totalitære regimers innbyggere ofte bruker.

Nå har de lært seg å bruke kamuflasje.
Du ser ikke nødvendigvis hvem som er sjølpisker og kvitemannshater så tydelig, nå lenger.
Men du hører det fort, når de åpner munnen sin i en offentlig debatt.
Arten lever og trives i beste velgående; mer tallrik than ever.

(Et spørsmålstegn i overskriften lurer jo ingen)
Og i fjerde kommentar svarer Bjørn Ditlef Nistad.

Ytterligere kommentarer er unødvendige, les sjøl.

Og skulle ikke redaktøren i Nye Meninger allerede ha vært ute med slettetasten, så står den der vel ennå.

...