Fredløs (Elin Brodin 2011)

...

Boka omhandler de nye folkevandringene og fremmedfrykten som følger med.

Debattboka tar utgangspunkt i Norge spesielt, men toucher borti verden generelt også.

Fokuset står på hvordan vi kan finne løsninger i fellesskap, og boka er velsignet fri for den obligatoriske sjølpiskingen, som har ødelagt for konstruktiv debatt og problemløsning så mang en gang i norsk offentlighet.

Med klimaendringene og peak-oil som bakteppe, så tror gulebloggens redaktør at problemstillingene som tas opp i boka vil øke radikalt i aktualitet med årene.

Gulebloggens redaktør ble ikke skapt i Guds billede for å være enig med Elin Brodin i ett og alt, men boka har mange kloke og gode konklusjoner.

Og boka har enda flere av de kloke og gode observasjoner, der de påfølgende konklusjoner er av mer moderat kvalitet.

Men til å være ei debattbok, som i sakens natur alltid vil bli gitt ut under tidspress, så er boka imponerende fri for direkte dumme og dårlige konklusjoner.

Gulebloggen fremhever 3 konklusjoner

• Ytringsfriheten er en prinsipiell rett som skal sikre adgangen til å drive systemkritikk av strukturelle problemer. I Norge hindres vi ikke fysisk av statsmakten i å gjøre dette, men vi opplever sensur, motarbeidelse og latterliggjøring på ulike subtile måter.
• Helse-og-sosialvesenet er en arena for utøvelse av makt. Norge ligger på verdenstoppen i tvangsinngrep fra psykiatri og barnevern, og dem som sitter fast i systemet har ingen stemme i offentligheten.
• Ytringsfrihet har ingen verdi der ingen lytter, og makthaverne finner det nyttig med mange støysendere.

Hvis De synes sult og krig er viktige tema, og at vi bør hjelpe mennesker som plages med dette, så anbefales boka.

Dersom De ikke synes at sult og krig er mye å bråke med, så anbefaler jeg Dem å lese Leningrad av Michael Jones i stedet.

Skulle De være så ignorant at De heller ikke synes folkemord gir verdig grunn til å innta flyktningestatus, så anbefales Auschwitz av Laurence Rees.

...

Nils Klim (Ludvig Holberg 1741)

...

Boka er hva vi kan kalle satirisk fantasy.

Formen er kvasi-dokumentar (mockumentary)

Boka ble selvfølgelig forbudt i pietismens skandinavia, og måtte trykkes i Tyskland.

Innholdet:

Nils Klim har mange ambisjoner, men smått med penger.

Han reiser til Mare minne hullet i Rothaugen ved Fløyen, ei grotte utenfor Bergen.

Der vil han gjøre seg kjent som grotteforsker, men istedet slites tauet i to.

Istedet for å slå seg ihjel, så viser det seg at jorda er hul innvendig, med et indre verdensrom.

Den gode mann går så i bane rundt ei planet inne i planeten; Nazar.

Etter landingen finner Nilsemannen ut at planeten er befolket med kloke trær, som minner mistenkelig mye om Tolkiens snakkende og menneskeliknende trær.

Trærne kaller ham for Scabba, og setter ham til å være hoffløpegutt; dette er den ambisiøse akademikeren ikke riktig fornøyd med.

Klims ambisjoner bringer ham etterhvert opp i problemer, og han blir først dødsdømt, siden heller landsforvist til firmamentet, som er vrangsiden av den hule jordkloden.

På firmamentet regjerer apene, som minner oss mest om apene i Planet of the apes, bare mye mer umodne og impulsive.

I denne lettsindige settingen blomstrer Klim og gjør stor suksess som parykkmaker, men også her ender det til slutt med ulykke for ham, og han blir galleislave.

I det galleien forliser og bare Klim overlever, tas han hånd om av en stamme som består av svært primitive mennesker.

Men Klim ser potensialet, og han blir til slutt en svært mektig keiser.

Nils Klim er i starten en god keiser, men han korrumperes av makten.

Til slutt blir tyrannen Klim avsatt, og under rømningen faller han igjen ned i et hull, og havner da utenfor Bergen igjen.

Som i all god satire er innholdet i historien bare en unnskyldning for å drive harselas med samtiden.

Men overraskende mange av Holbergs observasjoner, er fremdeles aktuelle i dag.

Den beste delen er når Klim som keiser leser de hemmelige skriftene fra oppdagelsesreisende i Europa; dette er festelig lesning.

Holberg harselerer også mye med dem som bruker semantikk for semantikkens egen skyld, og de kloke trærne bruker like godt offentlig debatt som en slags wrestling i retorikk; og man vedder penger på hvem som blir vinneren.

Ingen bryr seg om hvem som har rett eller feil, bare de vinner diskusjonene.

Og blir debattantene for for slappe, så blir de øset opp av folk på sidelinja.

...

Luftslottet som sprengtes (Stieg Larsson 2007)

...

Siste boka i trilogien om Lisbeth Salander og Millennium-gjengen fortsetter direkte der del 2 sluttet, og det anbefales å lese kronologisk og sammenhengende.

Well Well:

Lisbeth og Zalatsjenko har overlevd bataljen på Gosseberga, og begge to innlegges på det samme sykehuset, med bevoktning.

Ronald Niedermann har unnsluppet politiet, og etterlater seg en tråd av død og fordervelse på sin ferd.

Millennium-gjengen kjemper for å få fram sannheten i saken, mens de mer nidkjære delene av etterretningstjenestene konspirerer for å få slettet alle spor.

Mye av det disse maktmenneskene har foretatt seg i "sikkerhetens interesse" tåler ikke dagens lys.

Et av de sporene som de vil slette er Lisbeth Salander selv, og de går til slutt inn for å få henne erklært sinnsyk og tvangsinnlagt forever, hos den korrupte psykiateren Teleborian.

Mye av boka går med til prosessen mot Salander, og trilogien får en verdig og grei avslutning.

Likevel bærer boka preg av at det var planlagt ei 4. bok, da forfatteren selv døde.

...

Jenta som lekte med ilden (Stieg Larsson 2006)

...

Boka er en fortsettelse på Menn som hater kvinner og jeg anbefaler kronologisk lesing.

Karakterene i boka er allerede grundig innarbeidet i første del, og man forstår karakterene bedre slik.

Okke som: To freelancere tilknyttet tidsskriftet Millennium er på sporet av trafficking i Sverige, og myrdes av gangstere.

På grunn av ren uflaks og tilfeldigheter blir Lisbeth Salander etterlyst i forbindelse med drapene, og hun går i dekning for å drive sin egen etterforskning og problemløsning.

Blomkvist og Millennium begynner også sin egen etterforskning.

Salander finner ut mye om sitt faderlige opphav i denne boka, og han var mye mer enn bare ei forfyllet bølle og en konemishandler.

I denne boka introduseres også gangsteren Niedermann, en diger slosskjempe.

Holdningene til elementer innen statens overvåking er tatt på kornet.

...

Menn som hater kvinner (Stieg Larsson 2005)

...

I krim-segmentet er trilogien til Stieg Larsson i en helt egen klasse for seg.

Persongalleriet er blomstrende og troverdig, sin orginalitet til tross.

Spenningslitteratur blir ikke bedre enn dette, iallefall har ikke jeg oppdaget det.

Hovedpersonene i boka er sånne folk som vi alle skulle ønske fantes i virkeligheten.

Journalisten med integritet og vett; Mikael Blomkvist.

Superhackeren med sosial samvittighet; Lisbeth Salander.

Bedriftstycoonen med rettferdighetssans; Henrik Vanger.

Handlingen

Vanger hyrer Blomkvist til et relativt obskurt oppdrag utenfor folkeskikken, og journalisten takker ja under meget sterk tvil.

Blomkvist har nettopp gått på en supersmell i rettsapparatet, først lurt opp i stry, og deretter dømt for æreskrenkelse av en mektig businessmann og banditt.

Blomkvist takker som sagt ja, mest for å ivareta magasinet Millennium ved aktiv skadebegrensing.

Offisielt skal Blomkvist skrive Vanger-konsernets historie, uoffisielt skal han nøste opp en gammel forsvinningssak i fra 1966.

Etterhvert får Blomkvist ferten av større ting enn det obskure oppdraget i ødemarken, og han får god hjelp av hackeren Salander, som forøvrig har sine egne problemer å stri med; blandt annet en særdeles utrivelig og uetisk formynder som kontrollerer pengene hennes i tråd med den sosialdemokratiske lære.

Det kjekke med bøkenes verden er at i denne fiksjonenes verden skjer faktisk rettferdigheten fyldest iblandt; så også i denne boka.

Pakket får faktisk som fortjent til slutt, og hjertet synger av glede.

Boka anbefales. Gled deg.

...

Død ved daggry (Deon Meyer 2000)

...

Forfatteren er Deon Meyer og settingen er post-apartheid, Zuid Afrika, med referanser bakover til nær historie.

Innholdet

Zatopek van Heerden lever et miserabelt liv som desillusjonert privatetterforsker i Pretoria.

Etter at hans partner ble drept i tjeneste, har van Heerden forlatt politiet for godt, der han tidligere hadde en suksessfull karriere som etterforsker.

Egenskapene som etterforsker er intakte, men hovedpersonen sliter med intens misantropi og et særdeles lavt selvbilde; han er alt annet enn lett å ha med å gjøre.

Advokaten Hope Beneke har et mye lysere syn på tilværelsen, og hun fatter interesse for den grøftekrypenede mannen både profesjonelt og privat.

I første omgang skal de to oppspore et forsvunnet testamente for en klient, men oppdraget får dem fort uti ei hengemyr av gammel og skitten gruff etter apartheidtiden.

Standarden er generelt god på boka, i eliteserien vil jeg si hva krimsjangeren angår.

...

Det grovmaskede nettet (Håkan Nesser 1993)

...

Settingen er satt til noe så grått og trist som Maardam i EU og skoleverket der.

Læreren Janek Mattias Mitter våkner opp etter tidenes fyllekule, og kona hans ligger druknet i badekaret.

Han blir, selvfølgelig, politiets hovedmistenkte for drapet.

Kriminelle i vestens demokratier har en preferanse for å benytte seg av sin rett til å tie.

Dette skyldes jo at løgner gjerne bare roter dem opp i selvmotsigelser, og ødelegger deres troverdighet enda mer i den kommende rettsaken enn at de "ikke husker".

Likevel har jo "husker ikke" svært lav troverdighet, noe som selvsagt er et problem for de svært få tiltalte som faktisk i fullt alvor ikke husker noe.

Og etterhvert som påtalemakten bygger opp en sak mot Mitter bygget på sterke indisier, så ser vi hvor tynt vi egentlig ligger ann som tiltalte, dersom vi har mistet hukommelsen og evnen til å forklare oss.

Mitter domfelles på indisier, men etterhvert vender hukommelsen tilbake.

Da tar saken en ny og uventet vending.

...

Krigens sorg (Bao Ninh 1991)

...

Alle vet jo at amerikanske soldater etter Vietnamkrigen vendte hjem igjen til storeslem i angst og uro, eller PTSD som fagfolkene gjerne sier.

Grusomhetene hadde tatt knekken på spiriten til de unge soldatene, altfor tidlig.

Tenk deg da situasjonen til de vietnamesiske soldatene, som hadde en enda verre krigsopplevelse bak seg; denne boka handler om dette.

Boka er poetisk i skrivestilen, veldig asiatisk slik jeg ser det.

Antageligvis må slike ting som dette beskrives poetisk, men hva vet vel jeg?

Mye av hendelsene er selvopplevde, da forfatteren var soldat personlig.

Krigen beskrives allerede fra starten, der amerikanske bombefly driver jakt på de langsomme troppetogene; det var ikke vietnameserne gitt å i det hele tatt komme levende fram til fronten.

Siden blir det bare verre og verre; jungelkrig er antageligvis den verste form for krig.

Etter seieren følger vi de overlevendes kamp for å bevare liv og forstand, og vi følger forsøkene deres på å føre et normalt og fredelig liv igjen.

Rusen og affekten er aldri langt unna, og de har problemer med nære relasjoner.

Forfatteren mottok mye kritikk for sin manglende glorifisering av krigen og de overlevende soldatene, men dette forteller mer om kritikerne enn om forfatteren.

Alt i alt ingen feelgood-bok dette her, men det har du ikke vondt av.

Boka anbefales.

...

Madrugada (Jan Mehlum 2009)

...

Dette er visstnok en serie.

Jeg har bare lest denne ene boka, og anmelder den som frittstående.

Handlingen:

Jasmin Alavi forsvinner under illevarslende omstendigheter fra sitt utrygge opphold i Norge.

Advokaten hennes Svend Foyn, og St. Bernardshunden Hulda, tar opp tråden for å finne ut hva som har skjedd med henne.

Foyn får etterhvert ferten av en større sak enn først antatt, med forgreininger både til de iranske opposisjonsmiljøene, og mer tvilsomme deler av den norske godhetsindustrien.

Boka er lettlest, med litt av den samme halvsatiriske stilen som Jo Nesby skriver i.

Det er befriende å lese norske bøker der ikke alle de usympatiske og sleipe folka er karikaturaktige høiremænder og FrP-menn; kanskje jeg må revurdere min avsmak mot nyere norsk litteratur?

Hovedpersonen Svend Foyn er forsåvidt glad i det sterke, slik gode menn skal være, men han er heldigvis ikke gjordt om til nok en Hammer-figur, som sloss med Kong Alkohol (puster lettet ut)

Hovedpersonens familieliv er også befriende ukomplisert, omtrent slik som med Poirot (good)

Boka kan anbefales for oss som liker spenningsbøker i krimsegmentet.

Dersom du heller ser filmer i sort-kvitt med polske og tjekkiske regisører, der innholdet er noen folk som leser poesi rundt et cafèbord, så bare fortsett med det du.

Hver sin lyst; så også i denne boka.

...